Når blir hodepine en sykdom? Hodepine er et svært vanlig symptom og listen over differensialdiagnoser er lang. Som oftest er hodepine ufarlig, og det påvises ingen underliggende sykdom.
- Nesten alle lidelser kan være assosiert med hodepine.
- Nesten alle medikamenter kan gi hodepine som bivirkning.
- Nesten alle livssituasjoner kan gi hodepine.
Hodepine kan klassifiseres etter International Headache Society sitt klassifikasjonssystem (ICHD). En bør først skille mellom de primære hodepinene fra de sekundære hvor annen sykdom påvises. Det er i alt 14 hovedgrupper hodepine og mer enn 200 undergrupper.
FAKTA: HODEPINE KAN DELES I TO HOVEDGRUPPER
Primære hodepiner er de som er hyppigst forekommende og er en sykdom i seg selv:
- Migrene
- Tensjonshodepine
- Trigeminale automone cephalgier (TACs), f.eks. Klasehodepine og Trigeminusnevralgi (TN)
- Andre primære hodepiner
Sekundære hodepiner er mer sjeldne og hvor annen sykdom påvises:
- Strukturelle
- Cerebrovaskulære
- Metabolske
- Inflammatoriske
- Trykkrelaterte
Mange typer hodepine
I tillegg til spenningshodepine (tensjonshodepine) finnes det en rekke andre former for hodepine. Migrene er en halvsidig og pulserende plage som rammer omtrent 16 prosent kvinner og 8 prosent menn. Denne typen kan ikke kureres, men lindres og behandles riktig etter gitt diagnose.
Andre eksempler er klasehodepine (clusterhodepine) som nesten bare rammer menn. Smerten er kraftig og sitter vanligvis rundt og bak et øye. Denne hodepinen opptrer som oftest på natten.
Cervikogenhodepine skyldes forandringer i hinner og ledd i nakken, som også er stedet smerten vil oppstå.
Ved disse tilstandene bør en utredes og behandles av en hodepinespesialist.
Kartlegging av hodepine
Hodet; inni og utenpå, er den delen av oss som definerer oss som personer – essensen av deg. Smerter og symptomer herfra oppleves derfor ofte mer skremmende enn andre steder i og på kroppen.
Smerter i hodet synes ikke utenpå og smerter her vises ikke på bilder. Riktig diagnose er derfor avgjørende for riktig behandling.
Gjentatt hodepine skal diagnostiseres. Mange som plages av hodepine oppsøker ikke lege. Diagnostisering og utreding av hodepine som gjør at man oppsøker lege starter ofte hos allmennhelsetjenesten og fastlege.
Nyttige spørsmål
- Tidsforløp: Hvorfor oppsøker du lege nå? Når startet symptomene/plagene? Hvor ofte kommer den (episodisk, daglig og/eller konstant)? Hvor lenge varer det enkelte anfall?
- Karakter: Intensitet på smerten? Smertekvalitet og type? Hvor sitter smerten og brer den seg? Ledsagende symptomer?
- Årsak: Disponerende og/eller triggerfaktorer? Forsterkende og lindrende faktorer? Familiære disposisjoner? Til hodepine/ansiktssmerter?
- Reaksjonsmønster: Hva gjør du under aktivitet? Påvirkning av aktivitetsnivå? Medisininntak, hvilken og hvor mange?
- Generell helbredningstid mellom anfall: Helt rask eller vedvarendesymptomer mellom anfall? Bekymringer, angst eller frykt for nye anfall og deres årsak?