Medikamentell behandling av søvnvansker  

Sovemedisin

Behandling av søvnproblemer med legemidler er ikke en permanent løsning, men kan benyttes i korte perioder ved akutte tilfeller av søvnvansker. Vi anbefaler ikke bruk av sovemedisin i mer enn 2 til 3 uker. Legemidlene påvirker hjernen slik at du oppnår lettere innsovning eller opprettholdelse av søvn, men løser ikke selve årsaken til hvorfor du opplever søvnforstyrrelser. Dersom du har en kronisk søvnforstyrrelse, som eksempelvis kronisk insomni, vil kognitiv adferdsterapi (CBTi) være førstevalg ved behandling. 

Hvilke ulike typer sovemedisiner finnes det?

Sovemedisiner, også kalt hypnotika, kan deles inn i tre hovedgrupper.  

1. Benzodiazepiner  
2. Benzodiazepinliknende preparater 
3. Melatonin  

Andre medikamenter som kan brukes mot søvnforstyrrelser inkluderer;  

• Antidepressiva 
• Antihistaminer  
• Antipsykotika  

Hvilke bivirkninger gir sovemedisiner?

Sovemedisiner kan gi ulike bivirkninger og de mest vanligste er;  

• Tretthet, ofte beskrevet som en “hangover” dagen etter inntak 
• Utvikling av toleranse, legemiddelet mister effekt etter noen uker 
• Misbruk og avhengighet 
• Hukommelsesproblemer 
• Økt fare for fall og brudd hos eldre personer 
• Det gir en unormal søvn og forstyrrelse av søvnstadiene  

Når du bruker sovemedisiner, kan du ikke kjøre bil eller håndtere ulike maskiner og luftfartøy.  

Hvilke sovetabletter anbefales?

Vi tilpasser bruken av sovemedisin utfra hver enkelt persons behov og symptomer.  

Benzodiazepinliknende preparater har kortere virketid og gir derfor ikke like mye tretthet dagen etterpå. Slike preparater gir imidlertid risiko for avhengighet. Andre sovemedisiner som antidepressiva, antipsykotika og antihistaminer er ikke like vanedannende. De kan gi mer tretthet på dagtid, men er et godt alternativ ved langvarige søvnproblemer, der man ikke har effekt av søvnrestriksjonsbehandling eller kognitiv terapi.  Enkelte av disse medisinene har god effekt dersom du eksempelvis opplever depresjon i tillegg til insomni.   

Hvordan trappe ned på sovemedisin?

Dersom man brått slutter å bruke sovetabletter, kan det ha motsatt effekt og forverre søvnsykdommen din. Våre søvnspesialister hjelper deg med en nedtrappingsplan ved behov, slik at du unngår ubehag og abstinenssymptomer. Abstinenssymptomer kan gi en følelse av angst, muskelkramper og skjelvinger.   

Sovemedisiner i kombinasjon med andre medisiner

Sovemedisiner kan virke uheldige sammen med andre medisiner. Snakk med legen din før du starter en behandling med sovemedisiner. Ikke bruk alkohol samtidig som du tar sovetabletter, da denne kombinasjonen kan være svært helsefarlig.  

Melatonin

Hva er melatonin?

Melatonin, også kalt søvnhormonet, er et kortvarig behandlingsalternativ mot søvnvansker. Melatonin er et hormon som produseres naturlig (endogent) i epifysen i mellomhjernen og i netthinnen i øyet. Hormonet regulerer døgnrytmen vår og utskillelse i kroppen hemmes av dagslys. Melatonin-nivåene våre når en topp på natten mellom klokken 03.00 – 04.00 og produksjonen av hormonet svekkes med alderen.  

Melatonin som legemiddel

Melatonin kan fremstilles syntetisk (eksogent) og finnes reseptfri i doser på 1mg og mindre på apoteket. Legemidler med høyere doser krever resept og finnes i to varianter;  

1. Vanlig form: Melatonin i kapsler eller som tablett. Preparatet tas opp i kroppen og har høyest konsentrasjon i kroppen etter 30 til 2 timer etter inntak. Melatonin brytes ned i leveren og skilles ut i urinen.  
2. Depot-form: Melatonin frisettes langsomt i kroppen over tid. Her etterligner tablettene den langsomme naturlige utskillelsen av melatonin som oppstår i hjernen på natten.  

Hvordan brukes melatonin?

Melatonin har best effekt ved kortvarig behandling av døgnrytmelidelser. Melatonin i vanlig form tas 30 – 60 min før leggetid og kan være effektiv dersom du har problemer med døgnrytmen på grunn av eksempelvis skiftarbeid, jetlag eller opplever en forsinket søvnfaselidelse. Særlig hos voksne og eldre over 55 år, med lidelser som insomni, anbefales heller bruk av melatonin i depot-form 1-2 timer før leggetid.  

Hvilke bivirkninger kan melatonin gi?

Bruk av legemidler med melatonin kan i sjeldne tilfeller gi bivirkninger som:  

• Svimmelhet  
• Tretthet  
• Forvirring  
• Kvalme  
• Hodepine  
• Kløe  

Melatoninpreparater skal ikke være vanedannende, men det er ikke anbefalt å bruke slike preparater lengre enn 1 måned. Det mangler fortsatt dokumentasjon på effekt og langtidsvirkninger ved bruk av melatonin mot søvnvansker. På grunn av manglende dokumentasjon anbefales ikke slike legemidler til gravide og ammende.