Spiseforstyrrelser handler ikke om mat, men om følelser. Man kan føle at man «bedøver» visse følelser gjennom mat, eller at man kontrollerer og mestrer situasjoner ved å spise lite.
Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse på flere lidelser der tanker, følelser og handlinger relatert til mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten.
Med behandling vil mange bli friske, og prognosen er best for de som søker hjelp tidlig. Det er viktig å søke hjelp også hvis spiseforstyrrelsen har vart over lengre tid, slik at man kan stoppe de negative effektene av spiseforstyrrelsen.
Eksempler på spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser kategoriseres i tre ulike typer: anorexia nervosa, bulimia nervosa og overspisingslidelse.
Anorexia karakteriseres ved bevisst vekttap, og er forbundet med underernæring og forstyrrelser av kroppsfunksjoner.
Bulimi er karakterisert ved gjentatt overspising og opptatthet av kontroll over kroppsvekten, noe som kan føre til at en tar i bruk ekstreme virkemidler for å dempe den «fetende» virkningen av mat.
Ved overspisingslidelse, som er hyppigst forekommende, har man gjentatte episoder hvor man taper kontroll over inntaket av mat.
Noen kan ha en blanding av spiseforstyrrelser, som endrer seg over tid også i forbindelse med ulike belastninger. Andre kan ha et strevsomt forhold til mat og kropp, som ikke innebærer en spiseforstyrrelse.
Hvordan behandles spiseforstyrrelser?
Noen ganger kan man trenge bare litt profesjonell støtte til å normalisere forholdet man har til mat, aktivitet og egen kropp. Ved alvorlig spiseforstyrrelse er det risiko for å utvikle alvorlige somatiske komplikasjoner, og utredning og oppfølging fra lege er da en naturlig del av behandlingen.