Tensjonshodepine, også kjent som TTH / Spenningshodepine, er en av de vanligste primære hodepiner uten kjent underliggende årsak.
Definisjon
Tidligere kalte man denne hodepinen for «stresshodepine» fordi hodepinen ofte kan ha sammenheng med spenninger i nakkemuskler eller stressende situasjoner. Men mange får denne typen hodepine uten spenninger i muskulatur eller påvisbart stress.
Den setter ofte inn i forbindelse med stress og mange som lider at TTH har også migrene. Hodepinen kalles kronisk dersom den er tilstede minst 15 dager i måneden over minst de siste 3 månedene. Nesten like mange menn (15%) som kvinner (17%) plages med denne hodepinetypen i Norge. Det er vanlig lidelse som rammer ca 30% av den voksne befolkningen og som plages av denne hodepinen flere ganger i måneden. 10% har ukentlig og hos 2-3% er den kronisk.
Smertene beskrives som et stramt bånd over pannen og rundt hodet og hodepinen er av trykkende eller pressende karakter. Den er sjelden tilstede fra morgenen, men inntreffer og øker i styrke i løpet av dagen. Enkelte opplever også lett kvalme, lys- og/eller lysskyhet, men disse plagene er ikke like fremtredende som ved migrene. Svimmelhet er ikke uvanlig. Oppkast forekommer ikke i forbindelse med denne typen hodepine.
Årsak
Tensjonshodepine er det vi kaller en primær hodepine. Som betyr at den er en sykdom i seg selv om ikke har en underliggende sykdom som årsak.
Tilstanden er et komplekst samspill mellom genetiske og mekaniske mekanismer, samt psykososiale faktorer. Tilstanden ledsages ofte av depresjon og angstlidelse og forverres ikke ved fysisk aktivitet som ved migrene. Smerter i muskler rundt kraniet kan forekomme.
Behandling
Målet for behandlingen er å forebygge og lindre smertene. Hyppig eller kronisk TTH kan sjeldent kureres, men en betydningsfull bedring kan oppnås ved kombinasjon av ikke-medikamentell og medikamentelle tiltak.
Ikke-medikamentell behandling
- Identifisering av triggere, psykiske påkjenninger og fysiske plager
- Trening/fysioterapi med vekt på egne avslapningsøvelser.
- Psykologisk behandling, relaksjonstrening og kognitiv terapi (identifisere tanker som induserer stress og forsterker hodepine, utfordre disse tankene, og om det finnes annen måte å takle situasjonen på), og evt biofeedbak.
- Akupunktur kan prøves, men robust evidens mangler ved TTH.
Medikamentell behandling
Behandlingen varierer mellom de ulike undergruppene TTH. Episodisk TTH behandles med anfallskuperende og symptomatisk behandling, men de med hyppig episodisk eller kronisk TTH skal først og fremst behandles med forebyggende (profylaktisk). Analgetika, smertestillende medisiner er ofte ineffektive hos pasienter med kronisk TTH, samt at hyppig bruk gir økt risiko for toksitet (f.eks. nyre- og leverproblemer) og for medikamentindusert hodepine.
Anfallskuperende behandling
Dersom det blir behov for smertestillende medisiner er det av stor betydning å unngå medisiner som kan være vanedannende. Enkle analgetika kan brukes ved episodisk TTH, men høyst 15 dager per måned (eller høyst 10 dager om de kombineres med smertestillende fra andre legemiddelklasser eller med triptaner.
Forebyggende behandling
Det finnes flere forebyggende medisiner som kan bli foreskrevet av lege.
Effekt kan monitoreres etter 1-3 måneder med vedlikeholdsdose. Forsøksvis seponering etter 6 måneder for å kartlegge om det fortsatt er behov for medisinering.
Diagnose
Stilles på klinisk grunnlag, altså utfra sykehistorie (anamnese) og nevrologisk undersøkelse. Det er viktig å utelukke sekundær hodepine (man kan påvise annen underliggende årsak), inkludert MOH, medikamentindusert hodepine og samtidig avdekke om man også har migrene.
Hodepinedagbok er et viktig diagnostisk verktøy og til sammenligning for å måle effekt av medikamenter og triggere. Man bør ha ført i minimum 4 uker.
De hyppigst rapporterte triggerne er stress (mentalt og fysisk), uregelmessige og upassende måltider, høyt inntak eller avvenning av kaffe eller andre koffeinholdige drikker, dehydrering, søvnforstyrrelser, redusert eller upassende fysisk trening, variasjoner i menstruasjonssyklus og hormonerstatningsbehandling.
Ved langvarige plager og normal nevrologisk status er det sjelden nødvendig med CT eller MR. Komorbide sykdommer, som overvekt, angst og depresjon, bør diagnostiseres og behandles.
Husk!
Husk å bruke hodepinekalender. Det er den sikreste måten å se om man har effekt av medisinen.