Epilepsi skyldes en forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse av hjernecellenes elektriske aktivitet, og er en av de vanligste nevrologiske sykdommene. Den kan ramme alle aldre, og arte seg på forskjellige måter – fra korte episoder med fjernhet, til større krampeanfall (GTK). Det er omtrent 45 000 mennesker som er rammet av denne sykdommen i Norge, noe som tilsvarer i underkant av 1 prosent.
Ulike årsaker til epilepsi
Epilepsi kan skyldes sykdommer eller en skader i hjernen, men kan også oppstå spontant. Skader på hjernen som kan være en årsak er hjerneslag, svulst, infeksjoner, utviklingsforstyrrelser og traumer, samt medfødte fødselsskader. Det kan også være arvelig, men dette er ikke en vanlig årsak.
Symptomer og faretegn
Typiske symptomer som kan være et tegn, er syns- og hørselsforstyrrelser, kvalme, magesmerter, kramper, følelsesforstyrrelser, bevisstløshet eller redusert bevissthet. Plutselig angstanfall kan også være et symptom.
Anfallene oppleves ulikt og kommer i forskjellige former fra lette anfall som knapt legges merke til, til store krampeanfall med bevisstløshet av varierende lende. Ser en noen med et anfall, er det viktig å beskytte hodet, passe på at personen ikke skader seg, sjekke at luftveiene er frie og at personen ikke har noe i munnen. Dreier det seg om et krampeanfall med varighet over 3 minutter, bør det tilkalles ambulanse.
Behandling av epilepsi
Epilepsi er en av de vanligste hjernesykdommene, og diagnosen stilles med en EEG undersøkelse. Behandlingen avhenger av type anfall. Det finnes flere etablerte behandlingsmetoder i Norge, der epilepsimedisiner til behandling og forebygging er den vanligste formen for behandling. Dette kalles antiepileptika, og er en stor medisingruppe bestående av om lag 25 ulike typer, flere med ulik virkningsmekanisme og effekt. Det er derfor viktig med rett medisin til rett anfallstype.
Hos enkelte pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende effekt av epilepsimedisiner, og som har en epilepsitype som stammer fra ett enkelt område i hjernen, kan det være aktuelt å vurdere kirurgi hvor det anfallsgivende området i hjernen fjernes. Ved Sandvika Nevrosenter tilbyr vi oppfølging av sykdommen av epilepsiorienterte nevrologer.
Yrkesbegrensninger og førerkort ved epilepsi
Hovedparten av personer med diagnosen er stort sett anfallsfrie og kan fungere godt i de fleste yrker. Allikevel bør enkelte yrker helst unngås, dersom anfallene medfører fare for en selv eller omgivelsene. For eksempel bør pasienter med en aktiv epilepsi ikke arbeide i store høyder eller betjene farlige maskiner. Etter ett års anfallsfrihet kan man få førerkort i gruppe 1.
Epilepsi smykker og andre merker
Et smykke eller andre ID-merker kan være nyttig for å informere omgivelsene dersom en skulle få et anfall. Epilepsiforbundet har en rekke merker å velge mellom. Blant annet ulike armbånd, anheng, pins, refleksbrikker og ID-kort.
Ved Sandvika Nevrosenter har vi kort ventetid for behandling av epilepsi. Vi har erfarne og dyktige epilepsiorienterte nevrologer som tilbyr oppfølging av sykdommen. Bestill en time hos oss eller ta kontakt dersom du har spørsmål rundt epilepsi.