Parasomni 

Parasomni er en samlebetegnelse for en rekke uvanlige og uønskede hendelser eller fenomener i forbindelse med søvn.  

Hva er parasomni?

Parasomni er ulike uvanlige opplevelser eller hendelser som kan oppstå under søvn. Disse hendelsene kan inkludere alt fra fysisk aktivitet som søvngjengeri, til intense følelsesmessige opplevelser som nattskrekk. Mange mennesker opplever parasomni minst én gang i livet, men for noen kan det være et vedvarende problem som forstyrrer søvn og forårsaker betydelig angst.  

Parasomni kan oppstå i forskjellige stadier av søvn, og er vanligvis delt inn i to hovedkategorier basert på når de oppstår: NREM (ikke-rask øyebevegelse) -parasomni og REM (rask øyebevegelse) -parasomni.  

NREM-parasomnier

NREM-parasomnier er søvnforstyrrelser som oppstår i løpet av de dype stadiene av NREM-søvn. Slike forstyrrelser ses hyppigst hos barn, men kan også forekomme i voksen alder. Parasomnier i denne søvnfasen blir sjelden husket når man våkner.  

Søvngjengeri, nattskrekk og søvnrelatert spiseforstyrrelse er vanlige former for NREM-parasomnier. 

Søvngjengeri

Søvngjengeri, også kjent som somnambulisme, er en tilstand hvor man utfører handlinger som man normalt ville gjort i våken tilstand, som å gå, prate, kle på seg, eller til og med lage mat, mens man faktisk sover. Søvngjengeri er vanligst blant barn, men det kan fortsette inn i voksen alder eller starte i voksen alder.  

Nattskrekk

Nattskrekk, eller pavor nocturnus, er en annen NREM-parasomni. Dette er en lidelse hvor man kan våkne opp plutselig med en intens frykt og panikk. Man kan skrike, svinge armene rundt, og være svært opprørt. Som med søvngjengeri, husker personer som opplever nattskrekk sjelden episodene dagen etter.  

Ufullstendig oppvåkning med forvirring

Ufullstendig oppvåkning med forvirring (konfusjonsaktivering) kan ses på som en mindre dramatisk variant av nattlige skrekkanfall. Barnet er mer forvirret enn skremt, kan rope på foreldrene, men kjenner dem ikke igjen når de kommer, gråter og skyver foreldrene vekk og lar seg vanskelig vekke. Forekomsten hos barn er rapportert til over 17%. 

Søvnrelatert spiseforstyrrelse

Noen mennesker med parasomni opplever søvnrelatert spiseforstyrrelse. Ved denne typen parasomni spiser eller drikker man uønsket om natten. Man kan innta store mengder kaloririk mat, ikke-tilberedt mat som for eksempel ustekt kjøtt og frossen pizza, eller til og med giftstoffer. Enkelte med søvnrelatert spiseforstyrrelse husker at de har nattspist dagen etter, mens de aller fleste har ingen anelse om at de spiste i søvne. Denne formen for parasomni rammer opptil fem prosent av befolkningen og ses oftere hos kvinner. 

REM søvn-parasomnier

I motsetning til NREM-parasomnier, oppstår REM søvn-parasomnier i løpet av REM-søvnstadiet, når de fleste drømmer oppstår. I denne fasen av søvn kan man oppleve fenomener som søvnparalyse og REM-søvn atferdsforstyrrelse.  

Mareritt

Mareritt er en drøm med et ubehagelig eller skremmende innhold som gjør at personen våkner. Ved marerittlidelse har pasienten gjentatte episoder med oppvåkning fra søvnen med sterke minner om ubehagelig drømmeinnhold som involverer følelser som frykt eller angst, men også sinne, tristhet, avsky eller andre dysforiske følelser. I motsetning til nattlige skrekkanfall vil personen huske drømmeinnholdet klart og tydelig etterpå og er klar og orientert ved oppvåkning.  

Mareritt er vanligst hos barn, og forekomsten synker med økende alder. Tilstanden ses imidlertid også hos voksne, og kan være et tegn på tidligere psykiske traumer eller en vanskelig livssituasjon, men kan også være en bivirkning av enkelte medikamenter (for eksempel betablokkere, antidepressiver, kolinesterasehemmere). Mareritt kan også oppstå hvis man reduserer eller kutter ut medisiner eller stoffer som undertrykker REM-søvnen (for eksempel alkohol). Kvinner rapporterer mer mareritt enn menn. 

Søvnparalyse

Søvnparalyse er en søvnforstyrrelse hvor man opplever en midlertidig fullstendig eller delvis muskelimmobilitet ved innsovning eller oppvåkning. I denne tilstanden er man bevisst, men ikke i stand til å bevege seg eller snakke. Søvnparalyse kan være skremmende og kan være ledsaget av hallusinasjoner eller følelsen av å være fanget. Disse episodene varer vanligvis i noen sekunder til noen minutter før man får tilbake normal muskelkontroll. Selv om søvnparalyse kan være skremmende og ekkelt, så er det generelt helt ufarlig. 

REM-søvn adferdsforstyrrelse

REM-søvn adferdsforstyrrelse er en mer alvorlig og potensielt farlig REM-parasomni. Denne tilstanden oppstår når den naturlige muskelatrofien, som normalt skjer under REM-søvn, ikke fungerer som den skal. Normalt vil de frivillige musklene i kroppen bli paralysert under søvn, slik at man ikke reagerer fysisk på drømmer. Men når disse musklene ikke blir paralysert under søvnen kan det resultere i at man beveger seg kraftig og potensielt skader seg selv eller andre.  

Årsaker til parasomni

Årsakene til parasomni er varierte og komplekse. Noen mennesker kan være genetisk disponert for visse typer parasomni, mens andre kan utvikle disse forstyrrelsene som et resultat av stress, angst, andre søvnforstyrrelser som søvnapné, eller bruk av visse medisiner eller rusmidler. Forstyrrelser i søvnrytmen, som kan skyldes jetlag, skiftarbeid eller andre livsstilsfaktorer, kan også bidra til utviklingen av parasomni.  

Utredning av parasomni

Diagnostisering av parasomni involverer vanligvis en kombinasjon av klinisk vurdering, pasientens sykehistorie og eventuelt vitnesbyrd fra pårørende. Legen kommer til å spørre deg om søvnmønster, daglige rutiner, og eventuell bruk av medisiner eller rusmidler. Vanligvis vil man bli bedt om å føre en søvndagbok for å registrere søvnmønstre og potensielle episoder. I noen tilfeller kan legen også anbefale en polysomnografi, som er en test hvor søvnen din blir overvåket over natten i en søvnklinikk. På denne måten kan en av våre spesialister se på hjerneaktiviteten, muskelaktiviteten, øyebevegelsene og pustemønstrene dine for å avdekke eventuelle avvik. 

Behandling av parasomni

Behandlingsform kan variere utfra hvilken søvnforstyrrelse man har og alvorlighetsgraden av den. For enkelte personer kan forbedringer i søvnrutiner og søvnhygiene være nok til å redusere eller eliminere parasomni-episoder. Dette kan inkludere tiltak som å holde en regelmessig søvnrutine, unngå koffein og alkohol før sengetid, og sørge for at sovemiljøet er mørkt, stille og behagelig.  

For mer alvorlige tilfeller kan medikamentell behandling være nødvendig, som for eksempel sovemedisiner og angstmedisiner. Disse medisinene kan bidra til å redusere frekvensen og alvorlighetsgraden av søvnforstyrrelsene. I tillegg kan kognitiv adferdsterapi (CBT) være effektivt for å behandle noen typer parasomni, spesielt de som er forbundet med angst eller posttraumatisk stresslidelse. Kognitiv adferdsterapi kan hjelpe personer med å endre tanker og adferdsmønstre som kan være utløsende årsaker til at de opplever søvnforstyrrelser.  

Opplever du problemer med søvn?

Parasomni er en kompleks gruppe av søvnforstyrrelser som kan forårsake betydelige forstyrrelser i livene til de som opplever dem. Heldigvis finnes det flere effektive behandlinger tilgjengelig, og med riktig diagnose og behandling kan mange med parasomni oppnå en forbedring i søvnkvalitet og generell livskvalitet. Hvis du eller barnet ditt opplever symptomer på parasomni, er det viktig å oppsøke profesjonell hjelp.  

Husk at du ikke er alene om å oppleve en søvnforstyrrelse – dersom det plager deg i hverdagen, så er våre spesialister klare for å hjelpe deg.