Søvngjengeri er en type parasomni som ofte rammer barn, men også noen voksne. Man regner med at omtrent 20-30 prosent av befolkningen har gått i søvne minst én gang i løpet av livet.
Hva er søvngjengeri?
Søvngjengeri, også kjent som somnambulisme, innebærer å gå i søvne. Dette er mest vanlig hos barn, men forekommer også hos noen voksne. Ved søvngjengeri beveger man seg med åpne øyne, uten å være våken. Søvngjengeri kan variere fra å bare stå opp av sengen og gå rundt på rommet, til mer komplekse handlinger som å kjøre bil. Dette forekommer under den dype søvnfasen, når hjerneaktiviteten beveger seg mot lettere søvnstadier.
Søvngjengeri oppstår vanligvis i den første tredjedelen av natten. Personen som er søvngjenger er fortsatt i så dyp søvn at de vanligvis ikke kan kontaktes under episoden, og de husker heller ikke hendelsen dagen etter.
Forekomst av søvngjengeri
Søvngjengeri er mest vanlig blant barn i alderen 4 til 12 år. Studier viser at omtrent 5 prosent av alle barn opplever en eller flere episoder med søvngjengeri i løpet av ett år. De fleste barn slutter å gå i søvne før de er 15 år. Mens tilstanden også kan forekomme hos voksne, er det sjeldent. Dersom man plutselig begynner å gå i søvne i voksen alder, så kan det være tegn på sykdom.
Symptomer på søvngjengeri
Episoder med søvngjengeri varierer fra rolig vandring rundt på rommet til entusiastisk løping rundt eller forsøk på å «komme seg unna». Øynene er vanligvis åpne, men uttrykket i blikket er glassaktig og fjernt, noe som indikerer at personen ikke er våken. Talen kan være uklar og mumlende. Bevegelsene er vanligvis tregere, klumsete og uten mål. Personen svarer ofte langsomt eller ikke i det hele tatt på direkte spørsmål.
Eldre barn kan våkne mot slutten av en slik episode. Hvis personen vender tilbake til sengen uten å våkne, vil de vanligvis ikke huske hendelsen dagen etter. Det er ofte vanskelig å vekke en person som går i søvne. Dette skyldes at søvngjengeri opptrer i dyp søvn. Normalt varer en episode i underkant av 15 minutter.
Søvngjengeri har ingen sammenheng med tidligere søvnproblemer, frykt for mørket eller å sove alene eller sammen med andre.
Årsaker til søvngjengeri
Omtrent 80 prosent av barna som lider av søvngjengeri, har familiemedlemmer med samme tilstand. Dette tyder på en klar arvelig faktor.
Utløsende faktorer kan inkludere søvnmangel, uregelmessig søvnrytme, feber, behov for vannlating og stress. Noen medisiner kan også bidra til økt forekomst av søvngjengeri, spesielt beroligende midler, sovemedisiner, antidepressiva, sterke nervemedisiner, visse antibiotika, antiparkinson-midler, medisiner mot epilepsi og antihistaminer.
Søvngjengeri tilhører en gruppe søvnforstyrrelser kalt parasomnier, som også inkluderer nattskrekk. Det er ikke uvanlig at et barn kan oppleve flere parasomnier samtidig. Søvngjengeri opptrer episodisk, og en del av årsaken antas å være umodenhet i det sentrale nervesystemet.
Hos voksne kan søvngjengeri være et symptom på en underliggende psykisk lidelse. Pasienter med migrene og Tourettes syndrom har 4-6 ganger høyere risiko for å gå i søvne. Enkelte nevrologiske sykdommer, for eksempel Parkinsons sykdom kan også trigge søvngjengeri hos personer uten tidligere episoder med søvngjengeri.
Konsekvenser av søvngjengeri
Søvnrelatert spiseforstyrrelse er også en parasomni tilstand som oppstår fra dyp-søvn (Non-REM søvn), og kan forekomme hos personer med søvngjengeri. Personer med søvngjengeri kan også oppleve oppstykket og urolig søvn etterfulgt av dagtrøtthet.
Diagnostisering av søvngjengeri
Diagnosen stilles basert på personens sykehistorie. En klinisk undersøkelse avslører som regel ingen fysiske problemer og blodprøver er sjelden nødvendig. I noen tilfeller kan det være nødvendig å utelukke epilepsi – da gjennomfører vi en EEG-undersøkelse. Søvnundersøkelse i laboratorium er vanligvis ikke nødvendig, men en søvnregistrering kan vise at søvngjengeriet starter i forbindelse med oppvåkning fra dyp søvn.
Behandling av søvngjengeri
Det er ofte ikke nødvendig å behandle søvngjengeri. Tilstanden er ikke farlig i seg selv og skyldes sjelden alvorlig sykdom – dette er det viktig at foreldre blir beroliget med. De aller fleste barn som opplever søvngjengeri vokser av seg tilstanden over tid.
Dersom man mistenker at visse medikamenter utløser tilstanden hos barnet, bør man forsøke å kutte ut bruken av disse. Det er imidlertid viktig å snakke med lege før du endrer på bruken av medisiner.
Avhengig av situasjonen kan det være nyttig å berolige personen og forsiktig lede dem tilbake til sengen. Forsøk på å vekke personen under episoden fører ofte til forlengelse av hendelsen og kan utløse motstand og uro.
Dersom barnet plages veldig, kan man i noen tilfeller vurdere medikamentell behandling. Dette kan imidlertid føre til uønskede bivirkninger og er ikke alltid anbefalt.
Råd til foreldre med barn som går i søvne
- Sørg for at barnets soverom og omgivelser er trygge. Lås dører og vinduer for å forhindre at barnet går ut eller skader seg selv.
- Hvis du ser barnet ditt gå i søvne, følg dem forsiktig og rolig tilbake til sengen. Unngå å vekke dem, da dette kan forlenge episoden.
- Lag en søvnplan med faste leggetider og oppvåkningstider. Dette kan bidra til å redusere forekomsten av søvngjengeri.
- Sørg for at barnet får tilstrekkelig søvn hver natt. Unngå søvnmangel, da dette kan øke sjansen for søvngjengeri.
- Unngå støy, berøring eller andre stimuli tidlig under søvnen, da dette kan utløse søvngjengeri.
- Lag et komfortabelt og avslappende miljø på soverommet. Dette kan inkludere behagelig sengetøy, riktig temperatur og en mørk og rolig atmosfære.
- Hvis søvngjengeri påvirker barnets daglige fungering, kommuniser dette med lærere og skolen. Det kan hjelpe dem med å forstå situasjonen og tilrettelegge for barnets behov.
- Reduser stress og unødvendig aktivitet før leggetid. Dette kan hjelpe barnet å slappe av og falle i søvn uten å utløse søvngjengeri.
- Hvis barnet tar medisiner som kan påvirke søvnen eller søvngjengeriet, diskuter med legen om det er mulig å justere medisineringen.
- Husk at søvngjengeri er en vanlig og normal fase for mange barn. Vær tålmodig og forståelsesfull, da de fleste barn vokser det av seg etter hvert.