Migrene

Hva er migrene?

Migrene er en nevrologisk sykdom, og kjennetegnes først og fremst av anfallsvis kraftig hodepine som ofte er lokalisert til halve hodet. Under hodepineanfallet er de fleste følsomme for lukter lys og lyder. Kvalme, eventuelt oppkast, er også vanlig. Mange har også nakkesmerter. Anfallene varer fra 4 timer og til opp mot 3 døgn, og mange vil foretrekke å oppholde seg i et stille mørkt rom. De færreste er i stand til å utføre sine daglige gjøremål under anfallene.

Det er stor variasjon i hyppigheten av anfall. Det er vanlig med noen anfall per måned, men noen har anfall med flere års mellomrom, mens andre har kronisk migrene med daglige anfall. Det starter gjerne i ungdomstiden. Hos kvinner opphører anfallene oftest når overgangsalderen setter inn.

Det er ikke uvanlig at pasienter med migrene lider unødvendig som følge av ukorrekt diagnose og manglende behandling. Omtrent 10 prosent av befolkningen opplever å få migreneanfall i løpet av livet, hvor omtrent 16 prosent er kvinner og 8 prosent er menn.

Migrene kan deles grovt inn i to hovedtyper – med aura og uten aura. Noen har begge typer, men migrene uten aura er den vanligste formen.

Årsaker til migrene

Migrene kan utløses av ulike ytre faktorer som stress, søvnmangel og alkohol, i tillegg til at hormonforstyrrelser hos kvinner har en sentral innvirkning. Et migreneanfall kan vare fra 4 til 72 timer. Gjennomsnittlig får folk med diagnosen anfall en gang i måneden, hvor de fleste pasienter sier at de ikke klarer å utføre hverdagslige gjøremål.

Et mørkt, stille og svalt rom kan være behagelig å hvile seg på under et migreneanfall. Vi anbefaler at pasientene fører hodepinedagbok. Dette kan sette migrenen inn i et riktig perspektiv og danne grunnlag for endring av livsstil.

Symptomer på migrene

  • Lys og eller lydskyhet
  • Pulserende eller bankende smerte
  • Kvalme eller brekninger
  • Oftest halvsidige smerter

Når skal du oppsøke lege ved mistanke om migrene?

Ved nyoppstått vedvarende hodepine skal du alltid oppsøke lege. Ved anfallsvis hodepine kan du stille deg selv følgende spørsmål:

  1. Blir du lyd- eller lysømfintlig under anfallet?
  2. Blir du uvel eller kvalm i forbindelse med anfallet?
  3. Er hodepinen så vidt sterk at du har problemer med å fungere under anfallene?

Er svaret ja på minst to av spørsmålene, er det sannsynlig at du har migrene. Det kan da være fornuftig å oppsøke lege for å få bekreftet diagnosen. Diagnosen vil være basert på din egen beskrivelse av anfallene.

Utredning og behandling av migrene

Det er dessverre ikke uvanlig at personer med migrene lider unødvendig lenge, fordi de ikke har fått stilt riktig diagnose. Diagnosen er svært vanlig og forekommer hos 15% av befolkningen, det vil si hos omtrent 750.000 nordmenn, og er vanligst hos kvinner. Det kan ha stor påvirkning på arbeidssituasjon, skole og dagligliv, så vi anbefaler derfor utredning hos en spesialist for å sikre korrekt diagnose og behandling.

Migrene kan være plagsomt for noen, og gi alvorlige konsekvenser for andre. Helsevesenet har gitt tilstanden lite oppmerksomhet, noe som fører til at flere pasienter ikke får stilt riktig diagnose, og derfor heller ikke riktig behandling.

Utredning hos hodepinespesialist

Migrene uten aura

Migrenen kan deles grovt inn i to hovedtyper – med aura og uten aura. Noen har begge typer, men migrene uten aura er den vanligste formen. Denne kjennetegnes som anført av oftest halvsidig dunkende hodepine med lys- og lysoverfølsomhet, samt kvalme, eventuelt oppkastninger, av varighet fra 4 timer til 3 døgn.

Migrene med aura

Når det oppstår aura i tillegg, har pasientene i tillegg til hodepinefasen også forbigående nevrologiske symptomer, gjerne i starten, men også under anfallene. Det vanligste symptomet er synsforstyrrelser i form av blinkende lys, sikk-sakk linjer, eventuelt bortfall av deler av synsfeltet. Andre symptomer kan være nummenhet eller prikkinger i en arm, et bein eller halve ansiktet. Talevansker forekommer også hos enkelte.

Aurafasen utvikler seg som oftest gradvis og kan vare i fra 5 til 60 minutter. Det er også vanlig med et forstadium, den såkalte prodromalfasen av noen timers varighet før anfallene hvor pasientene føler seg slitne og uvel. Svært vanlig er en etterfase (postdromalfasen) hvor man er sliten, uvel og ukonsentrert, samt trenger å hvile.

Episodisk migrene og konisk migrene

Basert på antall dager per måned anfallene oppstår, kan diagnosen deles opp i episodisk og kronisk. Dersom du i minst 3 måneder på rad har hodepine mer enn 15 dager per måned, hvorav minst 8 dager er eller behandles som migrene, kalles tilstanden ikke lenger episodisk – men kronisk. Dette kan ha betydning for behandlingen.

Behandling av migrene

Det er for det første nødvendig å få klarhet i hva som kan utløse anfallene, det vil si avsløre de såkalte triggerne, for dernest å unngå disse. Typiske triggere er stress, for lite eller for mye søvn, værforandringer, uregelmessig inntak av mat og drikke, visse typer matvarer og menstruasjon. Alkohol, spesielt rødvin er kjent for å kunne trigge anfall.

Mange opplever god nytte av regelmessig fysisk aktivitet, regelmessig søvnmønster og stressmestring. Noen kan med fordel dra nytte av å gå ned i vekt. Kvinner med menstruasjonsutløst migrene bør diskutere valg av prevensjon med legen. Pasienter med middels og sterk migrene vil som hovedregel trenge medisiner. Man skiller mellom anfalls- og forebyggende behandling.

Anfallsbehandling av migrene

Anfallsbehandling er medisiner som tas i hodepinefasen for å minske hodepineanfallene. Oftest anbefales vanlige ikke-reseptbelagte smertestillende medisiner som første valg. Ved manglende effekt bør man forsøke et eller flere spesifikt reseptbelagte migrenemedisiner tilhørende triptangruppen. Anfallsmedisiner bør ikke tas mer enn cirka 2 dager per uke, fordi et forbruk ut over dette over tid kan forverre diagnosen.

Forebyggende medikamentell behandling av migrene

Har man migreneanfall som beslaglegger 4 dager eller mer per måned, bør det vurderes om man skal forsøke forebyggende medikamentell behandling som tas hver dag. Disse tas også på dager uten anfall for å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfallene. Det tar ofte 2 – 3 måneder før den forebyggende effekten setter inn. Dessverre er det et problem med bivirkninger hos flere av de forebyggende medisinene.

Injeksjonsbehandling mot migrene

Pasienter med kronisk migrene, som vil si hodepine >15 dager per måned, hvorav 8 dager med migrenepreg, og som har forsøkt visse typer forebyggende behandling uten tilfredsstillende effekt, vil som hovedregel kunne få botulinumtoksin på blå resept. Injeksjonene med botulinumtoksin gis av lege eller sykepleier hver 3. måned i første omgang over 9 eller 12 måneder. Fortsatt behandling avhenger av effekten.

Nye migrenemedisiner

Det er kommet nye medikamenter som kan brukes forebyggende hos voksne som har minst 4 migrenedager hver måned. Disse medisinene kan kun bli foreskrevet av nevrolog. Pasienter med kronisk migrene, som vil si hodepine >15 dager per måned, hvorav 8 dager med migrenepreg, og som har forsøkt visse typer forebyggende behandling uten tilfredsstillende effekt, vil som hovedregel kunne disse medisinene på blå resept Medikamentene er enkelt å administrere og gis som en enkel overflatisk hudinjeksjon per måned.

Hodepinedagbok

Har du hyppig migrene, er det svært viktig at du fører hodepinedagbok for å kunne vurdere effekten av medisinene over tid. Her er link til to ulike hodepinedagbøker som kan lastes ned:

Hva kan Sandvika Nevrosenter tilby deg som har migrene?

Legene ved Sandvika Nevrosenter er hodepinespesialister med lang erfaring i behandling av migrene og annen type hodepine. Vi er det senteret som behandler flest hodepinepasienter i landet, og kan tilby en grundig gjennomgang og et skreddersydd behandlingsopplegg tilpasset nettopp din migrene. Vi gir oppdatert behandling, blant annet Botox og Aimovig (Erenumab), til en del pasienter som ikke har hatt nytte av annen behandling. Noen vil også ha nytte av behandling hos våre kognitive terapeuter.

Kontakt oss i dag dersom du ønsker en undersøkelse hos en av våre spesialister.

Bestill time

Legg igjen e-postadresse, navn og telefonnummer. Så tar vi kontakt med deg. Vi tar som regel kontakt innen 1 virkedag.

Telefonnummer: 67 52 20 80
Sandviksveien 178, 1337 Sandvika
Org.nr.: 916 603 290