Søvn er et grunnleggende behov og en nødvendighet for alle mennesker. Omtrent en tredjedel av livet vårt brukes til søvn.
En god natts søvn legger grunnlaget for den nye dagen og skal sørge for at du er uthvilt og klar for en aktiv dag.
Under søvn er kroppen i en tilstand av dyp hvile og kroppens bevegelser og intellektuelle funksjoner er nedsatt. Søvn har stor betydning for helsen vår. Mange studier viser at helsen påvirkes negativt ved dårlig og lite søvn. Både mengden søvn vi behøver og søvnmønsteret vårt varierer med alderen, og det kan være store individuelle forskjeller innen hver aldersgruppe.
Dersom du har søvnvansker over lengre tid er det viktig å etablere en god søvnhygiene, som enkelt forklart betyr å følge gode råd og lage seg gode rutiner for å oppnå en god og effektiv søvn.
Se våre 10 gode råd for bedre søvn
Hvor lenge og hvor dypt vi sover, reguleres blant annet av søvnbehov, døgnrytme, vaner og atferd. Hvor mange timer du sover er ikke nødvendigvis avhengig av hvor stort søvnunderskudd du har. Døgnrytmen har faktisk større betydning på søvnens lengde. Det vil si at om du legger deg midt på natten, vil du ofte ikke sove så mye lengre om morgenen enn om du hadde lagt deg til vanlig tid. Derimot vil søvnens dybde hovedsakelig være påvirket av antall timer søvn. Ved søvnunderskudd øker mengden dyp søvn. Den dype søvnen regnes som den viktigste i forbindelse med å føle velvære neste dag.
Hvor mye søvn vi trenger er individuelt
Hvor mye dyp søvn du får, blir i størst grad bestemt av hvor lenge det er siden du sov sist. Søvnbehovet bygger seg opp mens du er våken, og søvnen blir dypere jo lenger det er siden du sov sist. Hvis det går kort tid fra du våkner til du går til sengs igjen – f.eks. om du har tatt en lang ettermiddagslur – vil det oppbyggede søvnbehovet være mindre. Det har stor innvirkning på søvndybden. Når det oppbyggede søvnbehovet er lite, er det også vanskeligere å falle i søvn.
Kvaliteten på søvnen
Kvalitet er vel så viktig som antallet timer du sover. Er du uthvilt på dagtid, har du sovet nok. Det er normalt å våkne noen ganger i løpet av natta. Det er også helt normalt å sove dårlig innimellom. Søvnen deles inn i ulike stadier utfra for dyp søvnen er og utgjør totalt fire stadier hvor de tre første utgjør delen av nattesøvnen som kalles Non-REM søvn og REM (Rapid Eye Movement) søvn som den siste. Stadiene gjentas flere ganger gjennom natten.
Dersom du har søvnvansker over lengre tid er det viktig å etablere en god søvnhygiene, som enkelt forklart betyr å følge gode råd og lage seg gode rutiner for å oppnå en god og effektiv søvn.
Grunnprinsippet er å ta vare på oppbygget søvnbehov, bevare god døgnrytme og redusere aktiv adferd og dårlige vaner om kvelden og natten. Dette er et arbeid som tar tid og krever tålmodighet for å lykkes. Ikke alle vet at søvn faktisk er eget fagområde og at det finnes egne søvnskoler for de som trenger hjelp og oppfølging.
Når søvnproblemene blir mer omfattende
Mange av oss opplever innimellom problemer med å sove og kan kjenne oss uopplagte og søvnige på dagtid. Det er helt normalt. Opplever man derimot at søvnproblemene varer over tid og går utover daglig fungering, kan det være at man lider av en søvnsykdom. Slike søvnsykdommer vil i noen tilfeller kreve behandling, og da er det viktig å få oppfølging av fastlegen eller annet helsepersonell.
Søvnsykdommer kan enkelt inndelt i:
- Insomni av insomnia, som betyr søvnmangel (f.eks. problemer med innsovning, nattlige oppvåkninger)
- Søvnrelatert respirasjonsforstyrrelser (f.eks. søvnapnè)
- Døgnrytmeforstyrrelser (f.eks. forsinket søvnfasesyndrom, jetlag, skiftarbeidforstyrrelse etc)
- Hypersomni som betyr oversoving, økt søvn/søvnbehov (f.eks. narkolepsi)
- Parasomni; atypiske hendelser i forbindelse med søvn (søvngjengeri, nattlige skrekkanfall etc.)
- Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (f.eks. PLMS=periodic limb movement disorder/periodiske benbevegelser under søvn, RLS=restless legs syndrom)
Helsehjelp:
Kravet om journalføring knytter seg som du ser til ytelse av helsehjelp. Helsehjelp er etter helsepersonelloven § 3 tredje ledd «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell».
Rådgivning:
Generelle råd som kan bli innhentet annet sted.
En netthelsetjeneste må derfor, for ikke å komme i strid med helsepersonellovens pliktregler, overfor anonyme brukere bare kunne tilby rådgivningstjenester av slik uspesifisert og ikke-individrettet karakter at den ikke framstår som «helsehjelp».
Det finnes mer enn 80 forskjellige typer søvnforstyrrelser og søvnsykdommer.