Mange mennesker opplever problemer med sin søvn og merker at dette påvirker dem negativt i hvordan de fungerer i hverdagen.
Mange av oss opplever innimellom problemer med å sove og kan kjenne oss uopplagte og søvnige på dagtid. Det er helt normalt.
Dersom du har søvnvansker over lengre tid er det viktig å etablere en god søvnhygiene. Søvnhygiene er læren om forhold som påvirker god søvn. Manglende søvnhygiene kan føre til kronisk søvnmangel og økt søvntrang, svekke kognitive evner og reaksjonstid, stemningsleie og atferd.
Dersom du har søvnvansker over lengre tid er det viktig å etablere en god søvnhygiene, som enkelt forklart betyr å følge gode råd og lage seg gode rutiner for å oppnå en god og effektiv søvn.
Se våre 10 gode råd for bedre søvn.
Vær ute i dagslys på dagtid!
Melatonin (som styrer døgnrytmen) dannes nemlig også i netthinnen. Forsøk å få minst 30 minutter med dagslys hver dag, helst på morgenen.
Opplever man derimot at søvnproblemene varer over tid og går utover daglig fungering, kan det være at man lider av en søvnsykdom. Slike søvnsykdommer vil i noen tilfeller kreve behandling, og da er det viktig å få oppfølging av fastlegen eller annet helsepersonell.
Tall fra Norge og andre vestlige land viser at rundt 10% av befolkningen sliter med alvorlige og langvarige søvnplager.
Søvnsykdommer kan enkelt deles i:
- Insomni av insomnia, som betyr søvnmangel (f.eks. problemer med innsovning, nattlige oppvåkninger)
- Søvnrelatert respirasjonsforstyrrelser (f.eks. søvnapnè)
- Døgnrytmeforstyrrelser (f.eks. forsinket søvnfasesyndrom, jetlag, skiftarbeidforstyrrelse etc)
- Hypersomni som betyr oversoving, økt søvn/søvnbehov (f.eks. narkolepsi)
- Parasomni; atypiske hendelser i forbindelse med søvn (søvngjengeri, nattlige skrekkanfall etc.)
- Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (f.eks. PLMS=periodic limb movement disorder/periodiske benbevegelser under søvn, RLS=restless legs syndrom)
80 forskjellige typer søvnforstyrrelser og søvnsykdommer
Det finnes mer enn 80 forskjellige typer søvnforstyrrelser og søvnsykdommer.
Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer strekker seg over et vidt spekter fra bruxisme (skjære tenner under søvn), mikrosøvn og shift work syndrome blant noen, til narkolepsi og søvngjengeri. Noen tilstander er der det er for lite informasjon til å klassifisere som en egen søvnsykdom, mulige søvnsykdommer.
Diagnostisering baserer seg på subjektiv rapportering av nattesøvn, dagtidfungering, samt andre forhold samt evt. resultat av søvnundersøkelser.
Nevrologene ved Sandvika Nevrosenter har lang erfaring i diagnostisering av de ulike typer søvnforstyrrelser, og senteret har også utstyr for å utføre søvnundersøkelser hvor man monitorer søvn og den enkeltes forhold rundt søvn som en del av utredning for å forsøke finne årsaken til søvnproblemene.
Behandling
Ikke-medikamentell behandling;
- Råd om god søvnhygiene
- Stimuluskontroll
- Kognitive teknikker
Medikamentell behandling; Lavest mulig effektive dose i kortest mulig tid
- Innsovning
- Antidepressiva
- Antihistamin
- Melatonin
Stimuluskontroll
Stimuluskontroll går ut på å korrigere uheldig søvnadferd og avlære negative lærte assosiasjoner. Et opplegg som krever oppfølging.
Kognitive teknikker
Kognitiv adferdsterapi har vist effekt. Går ut på å hjelpe den enkelte til å kartlegge omfanget av automatiske tanker som bidrar til å opprettholde søvnproblemer; f.eks. » jeg kan bli gal av mangel på søvn», «jeg har mistet evnen til å sove», «nå må jeg sove ellers blir morgendagen en katastrofe» og stimulerer til endring av tankemønstre, evt. empirisk uttesting av tankene
Psykoedukasjon
Undervisning som skal gi brukerne (og evt. pårørende) kunnskap om sykdommen slik at han eller hun skal kunne mestre den bedre.
Søvnskole
Søvnskoler finnes flere steder som kan hjelpe de med langvarige søvnproblemer hvor man kombinerer disse tingene og som oftest ledes av psykolog og går over flere uker, ca 6 uker. Krever ofte henvisning.
Døgnrytme
Alle kroppens celler har en klokke som tilpasser funksjoner i kroppen innenfor et døgn, f.eks. blodtrykk, kroppstemperatur, matlyst, søvn, våkenhet og urinutskillelse som er noen. Disse kroppsfunksjonene utgjør den «biologiske klokken vår» og styres sentralt i hjernen i hypothalamus, SCN (nucleus suprachiasmaticus).
SCN styres og synkroniseres igjen gjennom blant annet påvirkning av lys/mørke og produksjonen av hormonet Melatonin. Disse biologiske rytmene er også viktige for å tilpasse vår funksjon til vårt skiftende ytre miljø da dette påvirker vår helse og vårt velvære når det oppstår misforhold mellom vårt ytre miljø og vår indre biologiske klokke. Manglende døgnrytme er koblet til en rekke av vår tids folkesykdommer, som overvekt, diabetes, høyt blodtrykk og depresjon.
Nyere forskning tyder også på at andre hormoner som insulin, som skilles ut når vi spiser kommuniserer timing av måltider til «klokker» i kroppen. Med andre ord viktigheten av ikke bare hva vi spiser, men også når vi spiser med tanke på døgnrytmen. Dette så man hos mus som fikk insulin når dyrene normalt skulle sovet og dette forstyrret dette døgnrytmen deres.
Snorking
Snorking er lyder frembrakt i ganen og andre deler av de øvre luftveier, som drøvel, mandler og tunge. Ved at luft presses gjennom en trang åpning, frembringes lyd gjennom vibrasjon. Hos barn er årsaken til snorking og obstruktiv søvnapné (OSA) som oftest forstørrede mandler og polypper. Overbitt eller en spesielt liten underkjeve kan også lede til snorking og OSA, da tungen blir for stor i forhold til den plassen som er til rådighet.
Overvekt kan medføre at fettvev trykker på de øvre luftveier, som derfor blir trangere. Ca 60 prosent av alle menn og 40 prosent av alle kvinner snorker ved 60 års alder. Ved 30 års alder er andelen ca 10 prosent for menn og 5 prosent for kvinner. Både menn og kvinner har altså en økende tendens til å snorke med økende alder. Snorking kan virke veldig forstyrrende for ektefelle eller samboer, som ofte holdes våken av lyden.
Søvnapnè
Apné = opphold i åndedrettet under søvn som pågår i mer enn 10 sekunder. Søvnapne er en tilstand hvor man har mer enn 5 pustestopp i timen som varer mer enn 10 sekunder. Den deles inn i lett, middels eller alvorlig.
Kjennetegn: De vanligste symptomene er snorking, unormal trøtthet om dagen, observerte pustestopp om natten, stadige oppvåkninger, hyppige toalettbesøk, hodepine, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, redusert seksuell lyst/evne og vektproblemer.
Søvnapnè er vanligere enn du tror og er en av de vanligste folkesykdommene i Norge.
Stadig flere forskningsresultater viser at søvnapné har sammenheng med andre alvorlige sykdommer. Hvis pustepausene ikke behandles, kan de på sikt føre til sykdommer som høyt blodtrykk, hjertesykdommer, hjerneslag, og diabetes. Når svelget er blokkert, får man raskt for lite oksygen til hjernen. Den som ikke sover skikkelig er også mer følsom for stress og har større risiko for å bli innblandet i ulykker på arbeidsplassen. Av samme grunn er søvnapné en stor risikofaktor f. eks. når det gjelder bilulykker, spesielt ved langvarig monoton kjøring.
Insomni
Med insomni menes utilstrekkelig eller inadekvat søvn som resulterer i nedsatt funksjon på dagtid. Regnes ikke som en egen sykdom, men som et symptom på at noe er galt og hvor utredningen rettes mot å avdekke hva årsaken er og behandle denne.
Insomnien kan bestå av innsovningsproblemer, urolig nattesøvn og/eller tidlig morgenoppvåkning, eller at søvnkvaliteten er dårlig. Normalt oppleves de negative konsekvensene av søvnløsheten på dagtid. Søvnløshet er svært utbredt.
Ved de fleste former for insomni er det ofte uoverensstemmelse mellom opplevelse av egen søvn og objektive registreringer (f.eks. basert på polysomnografi) av denne. I de tilfeller hvor samsvaret er særlig stor, og hvor en objektivt ikke finner tegn til insomni, kalles tilstanden paradoksal insomni.
Medikamentell behandling for søvnløshet anbefales ikke for lengre varighet.
Hypersomni
Hypersomnier omfatter forstyrrelser hvor hovedsymptomet er søvnighet på dagtid. Søvnigheten kan medføre at personene forholdsvis lett faller i søvn på dagtid og/eller har nedsatt fungering på dagtid. Symptomene skyldes ikke forstyrret nattesøvn eller forstyrrelse i døgnrytmen.
Det finnes mange ulike typer av hypersomni, mest kjente er narkolepsi som mange ofte forbinder med katapleksi, dvs hvor man ikke klarer holde seg oppreist grunnet fall i muskelkraft. Tapet av muskelkraft kan variere i styrke og man kan også ha narkolepsi uten disse kollapsene. Narkolepsi er heldigvis en relativt sjelden sykdom og er en kronisk sykdom hvor de færreste har alle symptomene.
Det kan være mange ulike årsaker til hypersomni også eksterne årsaker som annen medisinsk årsak eller bruk av stoffer.
Søvnparalyse
Man ikke er i stand til å røre seg i opptil et par minutter etter at man våkner fordi muskelatonien (manglende muskelspenning/tonus) som normalt bare er tilstede under REM-søvnen også kan være tilstede ved oppvåkning.
Når man går til sengs, inntreffer søvnen normalt meget raskt, men den er ofte forstyrret i form av mange nattlige oppvåkninger. Normalt er søvnigheten det første symptomet som melder seg ved narkolepsi, og det kan gå flere år inntil andre symptomer blir manifeste. Kun de færreste har alle symptomene. Den ekstreme søvnigheten svekker livskvaliteten og fungering på en rekke områder.
Søvnundersøkelse;
PSG (Polysomnografi) og MSLT (Multi Sleep Latency Test)
Disse undersøkelsene er klinisk nevrofysiologiske metoder for undersøkelse av søvn og de forandringene som skjer under søvn. For å oppnå mest mulig pålitelig resultat utføres søvnundersøkelse i henhold til utarbeidede retningslinjer for utførelse. Blant annet gjennom pasientinformasjon og forberedelser.
Det bør foreligge detaljerte kliniske opplysninger om pasientens søvnproblem(er), andre medisinske tilstander, samt informasjon om søvnhygiene (eks. kaffe på kveldstid, bruk av elektroniske medier før leggetid, medikamentbruk osv) samt kartlegging av evt. skiftarbeid. Dette innebærer utfylling av et såkalt søvnspørreskjema.
Å fylle ut søvndagbok er en enkel og god måte å kartlegge søvn på. I utredning og behandling av søvnproblemer benyttes slike dagbøker som hjelp til å stille diagnose, og også følge respons av behandling. Disse fylles ut i 1-2 uker før selve søvnundersøkelsen gjennomføres. Søvnregistreringen bør utføres så nær som mulig til ens vanlige søvntider. En bør også tilstrebe en tilnærmet normal døgnrytme minimum siste uken før selve registreringen. Undersøkelsen gjøres i de timene man vanligvis sover, om natten for de fleste.
Dersom man i tillegg skal utføre MSLT bruker man i tillegg til søvndagbok en aktigraf som er et måleinstrument som måler bevegelse og lysnivået rundt deg og som du bruker som en klokke rundt håndleddet.
PSG – Polysomnografi
Helnatts undersøkelse av søvnen og innebærer skåring av søvnstadier basert på EEG-aktivitet, øyebevegelser og muskelspenning. I tillegg registreres bl.a. respirasjonsrelaterte variabler. Et polysomnogram er ment å inneholde all klinisk relevant fysiologisk informasjon med minst mulig forstyrrelser av ens vanlige søvnmønster.
Registrering foregår som oftest i ens hjemmemiljø og man sover i sin egen seng. Studier har vist at mange sover lenger og bedre hjemme. Ambulant polysomnografi i hjemmet gjøres også natten før MSLT.
Dersom man har lang reisevei ordnes med overnatting her ved siden av senteret på Thon Hotel Oslofjord.
MSLT – Multi Latency Sleep Test
MSLT er en metode for å registrere søvnighet på dagtid gjennom flere såkalte «høneblunder» som gjøres med jevne mellomrom dagen igjennom. Den er basert på forutsetningen at søvnighet gjenspeiles i tiden det tar å sovne. Og utføres spesielt for utredning av mistenkt hypersomni. MSLT er bare valid hvis den utføres dagen etter at det er gjort en hel natts polysomnografi.
Korrekt tolkning av MSLT forutsetter utelukkelse av nattlig søvndeprivasjon samt minimum 6 timers nattesøvn for å unngå risiko for falsk positiv MSLT og risiko for at MSLT-undersøkelsen må gjøres om på grunn av for kort nattlig søvnlengde. Det er viktig at ikke må stå for tidlig opp for å rekke MSLT-undersøkelsen, som betyr at har man lang reisevei til klinikken vår, gjennomføres undersøkelsen på hotell i nærheten på natten og «høneblundene» dagen deretter her på vår klinikk.
Gjentatte MSLT-undersøkelser kan være indisert når spesielle omstendigheter omkring undersøkelsen ikke var tilfredsstillende, når uventede eller motsigende resultater kommer fram og når man fortsatt har sterk mistanke om narkolepsi, men undersøkelsen ikke har gitt sikkert svar.
Alle forberedelser og instruksjoner vil bli nøye gjennomgått med sykepleier her ved klinikken som også vil hjelpe til å legge forholdene best mulig til rette for så god søvn som mulig. Man får både muntlig og skriftlig informasjon.
Utstyr
Registreringen gjøres ved å feste ulike sensorer på hodet og på kroppen som måler alt fra hjernens aktivitet (EEG) – de ulike søvnstadiene man gjennomgår i løpet av en natt, pustebevegelser, hjerterytmen og kroppsbevegelser gjennom elektroder som festes bl.a. ved øynene, under haken, hals, brystkasse og legger. Disse må man da sove med for å kunne fange opp hva som skjer under søvn. Sensorene kobles på en opptaksboks som festes i et belte rundt magen.