Insomni  

Det er en stadig økning av insomni blant voksne i Norge. Tilstanden kan ha en sammensatt årsak – våre eksperter på hodepine- og søvnsykdommer kan hjelpe deg med en tilpasset behandlingsplan slik at du oppnår en bedre søvn.      

Hva er insomni?

Insomni, også kalt søvnløshet, er den vanligste formen for søvnforstyrrelser. For noen oppleves insomni som et midlertidig søvnproblem, mens for andre kan tilstanden ha stor innvirkning på livskvaliteten. Insomni kan være kortvarig – fra noen dager til uker, eller utvikle seg til å bli langvarig og kronisk. I noen tilfeller kan insomni skyldes en underliggende tilstand (komorbid insomni), men insomni kan oppstå uten fysiske eller psykiske årsaker.  

Mellom 1-5 % av befolkningen lider av kronisk insomni. De som sliter med kronisk insomni kan oppleve en voldsom reduksjon i livskvalitet og nedsatt mestringsevne. Insomni er også knyttet til nedsatt kognitiv funksjon, og kroniske søvnproblemer øker risikoen for utvikling av psykiske og somatiske lidelser som fordøyelsesplager og leddsmerter.  

Når bør jeg oppsøke lege ved mistanke om insomni?

Ved mistanke om søvnproblemer, er det viktig å oppsøke legehjelp for rask avklaring og diagnostisering slik at vi kan sette i gang behandling så fort som mulig. Insomni over tid kan ha en betydelig innvirkning på helsen din, og føre til psykiske lidelser og øker risikoen for diabetes, hjerte- og karsykdommer osv. Det er svært viktig å ta søvnhelse på alvor. 

Hva er symptomene på insomni?

Vårt søvnbehov endres i løpet av livet, men voksne har i gjennomsnitt behov for 7-9 timer søvn hver natt. Insomni kan føre til søvnmangel og kjennetegnes av følgende symptomer:   

• Problemer med innsovning  
• Hyppige oppvåkninger i løpet av natten  
• At du våkner tidlig på morgenen  

I tillegg, vil de fleste med insomni oppleve nedsatt funksjon på dagtid med symptomer som:  

• Trøtthet og sliten 
• Nedsatt reaksjonsevne  
• Hukommelsestap eller vansker med å holde fokus 
• Forvirret og/ eller irritabel 
• Humørforstyrrelser 
• Opplever angst og depresjon 

Hva er kronisk insomni?

Kronisk insomni vil si at man har varige problemer med å sovne, holde seg sovende eller tidlig oppvåkning med nedsatt funksjon på dagtid.  

For at vi skal kunne stille diagnosen kronisk insomni, må man fylle visse kriterier. Kriteriene for å stille diagnosen er at man opplever insomni minst tre ganger i uken, over en varighet på tre måneder. Som regel skyldes kronisk insomni som stress, angst, depresjon, dårlig sovemiljø med mye støy, ubehagelig seng, for varmt eller kaldt rom osv., smertetilstander, hjerte- eller lungesykdom.  

Hvem kan få insomni?

Insomni kan ramme mennesker i alle aldre. Forskning viser til at tilstanden rammer flest unge voksne, kvinner og eldre. Kvinner rammes hyppigst av søvnforstyrrelser som insomni og mareritt, mens menn lider mest av søvnapne og narkolepsi. Hele 15-20 % av voksne og en av fire norske ungdommer lider av tilstanden. Personer som lettere kan utvikle insomni er de som:   

• Sover lett 
• Misbruker alkohol 
• Mangler trygghet i sitt eget hjem 
• Mennesker som er redde for søvn, eller har angst for å sove   

Hva er årsaken til insomni?

Det finnes ikke én konkret kjent årsak til insomni. Det forskes stadig vekk på søvn, men vi vet at det finnes flere mulige risikofaktorer for utvikling av insomni:  

• Genetikk. Søvnmønstre og søvnegenskaper ser ut til å være arvelige.  
• Hjerneaktivitet. Det viser seg at pasienter som opplever insomni har en hjernekjemi og en hjerneaktivitet som kan påvirke søvnen.  
• Medisinske tilstander. Din fysiske helse har noe å si for påvirkningen av søvnmønstret ditt. Dette kan være sykdommer, infeksjoner eller skader. Eksempler på dette kan være migrene og muskelsykdommer.   
• Medisiner. Ulike medisiner kan inneholde koffein eller andre stimulerende virkestoffer som påvirker søvnen din.  
• Mentale helseutfordringer. Omtrent 50 % av pasienter med insomni har også tilstander som angst og depresjon.  
• Alder. Risiko for å utvikle insomni øker med alderen, særlig etter fylte 60 år, på grunn av endringer i søvnmønster og generell helsetilstand.  
• Omgivelser. Ofte kan sovemiljøet bidra til mindre søvn. Det kan være du opplever stress, støy eller at det gir deg en følelse av utrygghet.  
• Endringer i livsstil. Midlertidige endringer kan påvirke søvnmønsteret ditt. Dette kan være faktorer som å sove på en ny plass, reise eller ha nattevakter og annet turnusarbeid. Langtidsendringer som å bytte bolig kan også påvirke søvnen din.  
• Vaner og rutiner. Inntak av koffein, nikotin og alkohol, samt skjermbruk før du legger deg, kan påvirke din søvnhygiene negativt.  
• Graviditet. Det er vanlig at gravide opplever søvnvansker under svangerskapet og etter fødselen. Ifølge Folkehelseinstituttet tilfredsstilte hele 6 av 10 kvinner kriteriene for insomni mellom uke 32 i svangerskapet og 8 uker etter fødsel.  
• Matinntak. Å spise mye mat før leggetid kan gjøre at du føler deg uvel når du legger deg ned. Mange opplever sure oppstøt eller halsbrann som påvirker innsovningen. 

Hvilke komplikasjoner gir insomni?

Søvn er svært viktig for vår fysiske og mentale helse – søvnsykdommer som insomni kan føre til søvnmangel som gir komplikasjoner og kan øke risikoen for alvorlige helseplager: 

• Økt sykemelding og frafall i arbeidslivet 
• Økt sjanse for å utsette seg for ulykker  
• For lite søvn kan påvirke yteevne, konsentrasjon og humør  
• Angst og depresjon 
• Høyt blodtrykk (hypertensjon)  
• Hjerteinfarkt 
• Slag  
• Type 2 diabetes  
• Overvekt  
• Psykoser  

Diagnostisering av insomni

Ved langvarig søvnproblemer er det viktig å oppsøke legehjelp for en grundig kartlegging, gjerne hos en søvnspesialist.  

Vårt kompetansesenter på hodepine- og søvnproblemer består av erfarne og dyktige spesialister som har lang erfaring med utredning og behandling av søvnsykdommer. Vi starter utredningen med en grundig gjennomgang av medisinsk og psykisk sykehistorie og symptomer. For å utelukke andre underliggende medisinske årsaker kan det også være nødvendig med en klinisk undersøkelse, blodprøver, EKG (elektrokardiogam), CT eller MR.  

En søvndagbok vil kunne gi nyttig informasjon om ditt søvnmønster og søvnhygiene. Vi anbefaler å føre en søvndagbok over et par uker.  

Søvnregistrering kan være aktuelt for noen pasienter. Et apparat du sover med hjemme vil kunne måle blodets oksygen, søvntid, luftstrøm og hjertefrekvens i løpet av natten. Våre søvnteknikere og spesialistleger vil gjennomføre en evaluering og tilpasse et behandlingsprogram for din konkrete søvnsykdom. Les mer om søvnutredning her. 

Behandling av insomni

Selv om man kjenner til de fysiske årsakene til insomnien og behandler disse, kan man havne i en vond sirkel hvor man utvikler en engstelse for å legge seg og prøve å sovne fordi man forbinder hele opplevelsen med noe negativt. Dette kan da også føre til yttreligere problemr med å sovne fordi engstelsen eller de negative tankene forbundet med søvn kan påvirke nattesøvnen. I tillegg er det god dokumentasjon for at insomni påvirker utviklingen av psykiske lidelser, hvor man bl.a. har dobbelt så stor sjanse for å utvikle alvorlig depresjon sammenlignet med de som ikke har insomni.  

Derfor har vi en tverrfaglig tilnærming til behandling av søvnsykdommer som insomni hvor et team bestående av psykologspesialister, nevrologer og søvnteknikere samarbeider for å sette sammen en behandlingsplan tilpasset dine behov – både de emosjonelle og fysiske.  

De mest effektive behandlingstiltakene ved insomni

Kognitiv adferdsterapi for insomni (forkortet CBT-1).

Denne behandlingsformen mot insomni hjelper deg å kontrollere negative tanker og handlinger som fører til lite søvn. Det er førstevalget når det kommer til behandling mot insomni og har vist seg å være like effektivt som sovemedisiner. Kognitiv adferdsterapi for insomni innebærer bruk av stimuluskontroll, søvnrestriksjon og avspenningsteknikker.  

Stimuluskontroll: Målet med dette tiltaket er å korrigere uheldig søvnadferd og styrke assosiasjonen mellom seng og søvn. Sengen skal kun brukes til å sove i, ikke arbeide eller se på TV.  

Søvnrestriksjon: Her vil pasienten redusere tid som brukes i sengen til den tiden pasienten faktisk sover, ikke hviler.   

Avspenningsteknikker: Ulike teknikker som meditasjon, pusteøvelser eller yoga kan redusere fysiske og mentale belastninger som påvirker søvnen din.  

Hvert behandlingstiltak i kognitiv adferdsterapi for insomni vil utdypes og tilpasses pasientens individuelle behov.     

Medisinsk behandling av insomni

Insomni kan behandles med medisiner, men ofte kun i kortere perioder på 2-3 uker for å løse akutte søvnproblemer. Ved langvarige søvnproblemer anbefaler man imidlertid bruk av ikke-medikamentell søvnbehandling eller medikamentell ikke-avhengighetsdannende medisiner, da sovemedisin kan være avhengighetsskapende og miste effekt over tid. Les mer om behandling av søvnsykdommer her.  

Prognose ved insomni

Insomni varer som regel livet ut, men mange opplever en betydelig forbedret livskvalitet med riktig behandling og innføring av gode søvnrutiner. 

Ved å etablere faste søvnrutiner, skape en behagelig søvnsetting, begrense koffein- og skjermbruk før sengetid, og opprettholde regelmessig fysisk aktivitet, kan man oppnå bedre søvnkvalitet. Dette kan også bidra til å unngå søvnvansker og forbedre den generelle søvnhelsen.