Nattskrekk 

Nattskrekk, eller nattlige skrekkanfall, er en søvnforstyrrelse som typisk rammer barn. Selv om forstyrrelsen i seg selv er ufarlig, så kan opplevelsen være skremmende for både barnet som opplever den, og for familien rundt.  

Hva er nattskrekk?

Natteskrekk er en type parasomni, som betyr unormale og uønskede hendelser/opplevelser som oppstår under søvn. Natteskrekk er normalt assosiert med dyp søvn, og oppstår vanligvis i løpet av de første par timene etter at barnet har sovnet. Under natteskrekkepisoden kan barnet vise plutselige tegn på frykt, uro, og til og med panikk. Barnet kan skrike, gråte, slå seg selv eller gjøre andre uvanlige bevegelser. 

Det er viktig å huske at barnet vanligvis ikke er våkent under natteskrekk og vil sannsynligvis ikke huske hendelsen dagen etter. Unngå å prøve og vekke barnet hvis mulig, da man ofte ikke når gjennom til barnet på grunn av anfallet foregår i dyp søvn.  

Hvor lenge varer nattskrekk?

Normalt vil en episode med natteskrekk vare i maks 10 minutter. 

Hva forårsaker natteskrekk?

Årsakene til natteskrekk er ikke helt klare, men genetiske faktorer spiller en rolle da tilstanden ofte går i familier. Andre vanlige årsaker er stress eller forstyrrelser i søvnmønsteret, for eksempel ved skifte av rutiner eller tidsforskjeller. Natteskrekk kan også oppstå dersom barnet er overtrøtt eller sover i en uvanlig soveomgivelse. 

Vanligvis oppstår episoder med natteskrekk innenfor de første tre timene etter at man har sovnet, under den dype søvnen og overgangen til lettere søvnstadier. Siden barn sover dypere enn voksne, forklarer dette trolig hvorfor natteskrekk primært påvirker barn.  

Flere faktorer kan øke risikoen for natteskrekk: 

• Søvngjengeri 
• Søvnmangel og tretthet 
• Søvnforstyrrelser, som reisesøvnproblemer eller bytte av søvnrutiner 
• Sykdom og feber 
• Stress  
• Genetikk 
• Alkohol og koffeininntak 
• Ekstrem fysisk aktivitet 

Natteskrekk kan også knyttes til visse underliggende tilstander: 

• Pusteproblemer under søvn, som søvnapné 
• Rastløse ben (restless leg syndrome) 
• Depresjon, angst eller andre stemningslidelser. Spesielt hos voksne er natteskrekk forbundet med psykiske helseproblemer 
• Noen medisiner og rusmidler 

Forekomst av nattskrekk

Natteskrekk begynner ofte i tidlig barndom, vanligvis rundt 4-årsalder. Hyppigst forekommer det blant barn i alderen 5-7 år, og det anslås at omtrent fem prosent av barn opplever natteskrekk – selv om forekomsten trolig er høyere, siden foreldre ofte kan forveksle natteskrekk med mareritt. Tilstanden påvirker begge kjønn i like stor grad, og de aller fleste barn vokser det av seg før tenårene.  

Symptomer og tegn på nattskrekk

Typiske tegn på nattskrekk inkluderer: 

• Plutselig skriking eller gråting 
• Raske hjerteslag og økt pustefrekvens 
• Svette og rødme i ansiktet 
• Tilsynelatende våken, men forvirret eller ukjent med omgivelsene 
• Manglende evne til å bli trøstet 
• Manglende hukommelse om episoden neste morgen 
• Ufrivillig vannlating kan også forekomme 

Hva skjer ved nattskrekk?

Natteskrekkanfall begynner ofte med et skrik etterfulgt av en ufullstendig oppvåkning. Intensiteten av natteskrekk varierer fra mild forvirring til uttalt frykt og skriking, noe som kan virke dramatisk for familien. Barnet kan virke forvirret med tomme, stirrende øyne, kan hoppe ut av sengen (og skade seg i prosessen), og foreldre kan ha vanskeligheter med å nå inn til barnet da de fortsatt er i dyp søvn. Barnet responderer ikke på forsøk på å bli beroliget, og kan til og med skyve bort foreldrene. Barnet kan puste tungt, svette og ha høy puls, rødmet ansikt og utvidede pupiller.  

Anfallet kan vare mellom 10-20 minutter, og barnet returnerer brått tilbake til søvn. Vanligvis husker ikke barnet noe fra anfallet dagen etter (i motsetning til mareritt som oppstår i REM-søvnen og er lettere å vekke). Natteskrekk kan også føre til søvngjengeri. 

Når bør man oppsøke lege ved mistanke om nattskrekk?

Å oppleve natteskrekk sporadisk er vanligvis ikke en stor bekymring, men hvis noen av følgende punkter gjelder, bør man oppsøke lege: 

• Hyppige eller dramatiske anfall som påvirker søvnkvaliteten til barnet eller familien 
• Anfallene forårsaker tretthet og påvirker barnets daglige funksjon 
• Anfallene medfører risiko for at barnet kan skade seg selv 

Utredning og diagnose av nattskrekk

Diagnosen stilles som regel basert på informasjon fra foreldrene om barnets sykehistorie. Barnet er vanligvis friskt, og det er sjeldent behov for en grundig medisinsk utredning. Søvnregistrering er ikke alltid nødvendig, men kan vise at anfallene begynner under overgangen fra dyp søvn til lettere stadier. Før man får diagnosen, kommer legen til å utelukke andre mulige diagnoser som mareritt, epileptiske anfall eller andre søvnforstyrrelser. 

Hvordan behandle natteskrekk?

Behandling med medisiner er sjelden nødvendig. Dette er kun aktuelt under tilsyn av en spesialist, og bare dersom tilstanden forårsaker betydelig tretthet på dagtid og påvirker dagliglivet, som skoleprestasjoner. I slike tilfeller kan man bruke medikamenter som reduserer dyp søvn, men dette kan også føre til en del uønskede bivirkninger.  

Det er viktig å huske på at natteskrekk ikke er en alvorlig tilstand, og at de fleste barn vokser det av seg. Man kan imidlertid forsøke å forbygge mot natteskrekkepisoder ved å etablere et stabilt søvnmønster med faste leggetider og oppvåkningstider, samt unngå kilder til forstyrret søvn, da søvnmangel øker risikoen for natteskrekk. 

Hvis barnet får tilstrekkelig med søvn hver natt, vil anfallene som regel avta i hyppighet. Det kan også være lurt å gjøre sengen og rommet sikkert for å hindre at barnet skader seg dersom et anfall skulle oppstå. 

Her er noen forebyggende tips: 

• Følg en regelmessig søvnplan, med faste sengetider og oppvåkningstider 
• Skap et rolig og behagelig sovemiljø 
• Reduser stress og unødvendig aktivitet før leggetid. Unngå skjermbruk før leggetid 
• Unngå tung mat og koffeinholdige drikker rett før sengetid 
• Legg inn tid for avslapning før sengetid – les for eksempel bok med barnet én time før leggetid 
• Fysisk aktivitet i løpet av dagen kan også hjelpe med å fremme god søvn, men bør unngås rett før sengetid 

Hva gjør jeg som forelder når barnet mitt opplever en natteskrekkepisode?

Det anbefales ikke å vekke barnet når de opplever en natteskrekkepisode, da dette kan øke forvirring og angst. Du kan snakke rolig med barnet ditt og passe på at omgivelsene er trygge slik at ingen skader seg under anfallet. Hjelp også barnet med å håndtere stress og angst på dagtid, da dette kan utløse og forverre natteskrekkepisoder.